«Trommegruppa har alle lekene» ble hørt sagt i blåserrekka, og det er ikke langt fra sannheten.

Perkusjonistene skal holde rytmen, men har også et nesten uttømmelig forråd av ulike dingser og duppeditter som lager lyd av ulikt slag. Kan det lage lyd når du slår på, klemmer på, vrir på eller tilogmed blåser i det, kan det nesten uansett benyttes i trommerekka. Et brassband kan bruke sirener, dommerfløyter, klappere, triangel, pauker, xylofoner, vibrafoner, gonger, lokkere, ja nevn det og det kan sikkert benyttes. Og selvsagt også et tradisjonelt trommesett.

Når vi er ute og marsjerer, nedskalerer vi til det vi klarer bære, som typisk blir skarptrommer, stortromme, evt lyre, cymbaler eller lignende. Antallet trommiser vil avgjøre hva som er mulig og hva som er nødvendig.

Selv om trommesettet ofte er i bruk, må vi ha mer enn en perkusjonist i trommerekka, nettopp for å dekke opp for hele spennet av nødvendige slagverksinstrumenter som trengs til de ulike stykkene vi spiller.

Så, har du utstyrsdilla, eller er kreativ på hva som kan lage lyd, og har sans for rytmer, er slagverksgruppa definitivt stedet for deg!

Samtidig kreves disiplin og evne til å ikke høres når man ikke skal høres, og likevel høres når man skal høres. Dette kan nok for mange være det vanskeligste, også i blåserrekka, men som med alt annet – øvelse gjør mester!

Vedlikehold

For en trommis som har som «jobb» å slå på ting, kan det jo kanskje høres rart ut at noe trenger vedlikehold, men trommeskinn kan ryke, og må også stemmes, og ting kan brekke og gå i stykker på så mange vis, så det er likevel alltids noe man må fikse på. En praktisk anlagt trommis er en svært verdifull trommis 🙂

Men, om noe virker uoverkommelig eller vanskelig, kan det være best å ta en prat med instrumentansvarlig. Ellers viser følgende video mye av vedlikeholdet som er nødvendig på en normal tromme, med eller uten seide (en seide er det båndet av krøllede ståltråder som sørger for den karakteristiske skarptrommelyden).